Get rich quick

Jeg liker YouTube, kanskje litt for mye tilogmed. Jeg må ha kastet bort flere måneder av livet mitt på YouTube. En periode når jeg hadde lite å gjøre kom YouTubes algoritmer til meg å sa “her er en ide til noe morsomt å gjøre, som du til og med kan tjene penger på!”

Jeg ble interessert og etter å ha sett et par døgn med videoer som forklarte meg alt jeg trengte å vite var det klart: Jeg skulle bli butikk-eier, online.

Det finnes nemlig to tjenester online som gir fantastiske muligheter: Dropshipping og Print-on-demand. Dropshipping vil si at en eksisterende leverandør av et produkt kan sende varer på dine vegne. Slik at du setter opp en butikk som selger sykkelhansker, og når din kunde kjøper en sykkelhanske fra deg, så sender du ordren videre til din leverandør som så sender varen til din kunde. Din jobb blir da altså å markedsføre varen. Print-on-demand ligner litt, her designer du forskjellige produkter du vil selge, for eksempel T-skjorter og gensere med ditt eget design på, og legger ut i butikken din. Og når en kunde bestiller en genser, så sender de bestillingen videre til en POD-produsent som trykker designet ditt på genseren, og sender den til kunden din.

 

Det som er fantastisk med begge disse løsningene er at du ikke trenger å kjøpe inn en masse varer for å ha på lager i butikken din. Dette er jo det som er risikabelt med å drive butikk, du må investere masse penger, og så håpe at du har investert i noe folk der ute faktisk har lyst til å kjøpe. Men her er det leverandørene dine som har lagerbeholdningen, og hvis du ikke selger noe, så betaler du dem ikke noe heller.

Hele trikset med denne forretningsmodellen er å finne produkter som du håper du kan selge dyrere enn dine leverandører selger dem til deg for, og sette opp et godt system for å få kundenes bestillinger videre til leverandørene.

Og det finnes det løsninger for, en av de største på markedet heter Shopify. De har løsninger for å sette opp butikkfront uten å kunne webdesign, hvor de gir kurs i hvordan finne leverandører, som du så betaler litt for å legge til en app for i butikken din, den appen gjør at du bare legger inn en spesial-link fra leverandøren inn i butikken din, og så dukker varen opp med bilder og varebeskrivelse på forsiden i nettbutikken din. Veldig ofte er denne teksten søkemotoroptimalisert ordsuppe, så du gjør lurt i å skrive den om, og kanskje også legge til noen bilder selv, hvis du har. Det er uansett lurt å kjøpe inn et eksemplar av varene du har tenkt til å selge, for å sjekke om det er av en kvalitet du kan stå inne for, som en bonus gir det deg mulighet til å ta egne bilder, slik at ikke butikken din ser helt lik ut som alle andres nettbutikker. 

 

Ved hjelp av appene til hver av droppshipping- og POD-leverandørene går også alt av viderebestilling og betaling til leverandørene automatisk. Så i teorien, når butikken er ferdig satt opp, så trenger du bare å skape litt blest om den, og så har du oppnådd det myteomspunnede “Passive Income”, altså at ting ruller og går av seg sjøl, mens pengene sakte men sikkert ruller inn på din konto.

Hvis du får dette til å virke er det virkelige muligheter her. Så jeg startet nettbutikken OsloDanger.com som solgte klær og accessories i krysningspunktet mellom cyberpunk og skatewear, med et hovedfokus på varselstriper i sort og gult. Det finnes mye fleksibilitet når det kommer til utformingen av butikken, og en av tingene jeg gjorde var å trykke opp skilt med logoen og noen åpningstider, som jeg så tok med til et tomt og slitent butikklokale utenfor Oslo og fotograferte. Liksom litt for å gi inntrykk av at dette var en ekte butikk uten å faktisk rett ut ljuge og si at det var det. Jeg designet mange klesdesign, noen bare med edgy grafikk, men noen med subtile budskap om feminisme og anti-krig også. I tillegg fant jeg hansker, smykker, briller og en del dritkule bukser som jeg skrev kule, post-ironiske varebeskrivelser som spilte på både tilhørighet og stolte følelser, og photoshoppet alle varebildene, slik at man ikke skulle kunne finne helt like bilder hos andre droppshipping-butikker som kanskje solgte billigere enn meg. 

 Til tross for at dette skal være en lav-risiko måte å drive butikk på, så ender man faktisk opp med å bruke ganske mye tid, og en god del penger til å begynne med, jeg tror jeg endte på rundt 7000,- Så ikke helt krise, men på ingen måte gratis heller.

Men her begynner skyene å samle seg på himmelen, dere husker at jeg så dagevis med YouTube-innhold om dette før jeg startet? Det er fordi det finnes månedsvis med innhold om dette på YouTube, det er uendelig med entreprenører som vil hjelpe deg å lykkes med å oppnå lett suksess, og ikke koster det så kjempemye å laste ned kurs-PDF’ene deres fra deres egne Shopify-butikker heller. For Shopify har apper for det også, at man betaler for tilgang til et kurs på Shopify, og så dukker det opp noen download-linker i e-postkassa di noen sekunder etterpå, og noen penger i kontoen til YouTuberen (minus Shopifys prosenter selvfølgelig). Det betyr at jeg ikke var den eneste som gjorde dette, jeg fulgte Shopify sin egen tutorial til punkt og prikke, og endte opp med en dritstilig nettbutikk om jeg skal si det selv.

Men det var det titusener av andre som hadde gjort også! Så selv om min butikk så mye bedre ut enn alle de andre, og mine T-skjorte-design strengt tatt burde headlinet London Fashion Week, så druknet jeg i støyen av titusener av andre som ropte like høyt som meg.

Butikken ble opp i to år, andre året kostet den bare 3000,- å holde åpen, men jeg tror jeg hadde fem salg totalt, og fire av dem måtte jeg refundere fordi dropship-leverandøren min i Kina var tom på lager.

 

Finnes det noe lærdom å hente her? Ja, absolutt. Og vi skal et godt stykke tilbake, nærmere bestemt til gullrushet i Klondike i Nord-Amerika. Hvor rundt 100.000 reiste til Yukon River området på slutten av 1800-tallet fordi noen fant gull der, og datidens YouTube, altså papiraviser, skrev side opp og side ned om hvor mye gull som måtte finnes der oppe basert på at man faktisk hadde funnet gull oppå bakken når man kom dit, og tolket det til at det måtte være mye gull under bakken også. Noen få gjorde det veldig bra, mens majoriteten sultet og frøs. Helt til avisene begynte å skrive om alt gullet som var i Alaska istedet, og så dro folk dit istedet, og historien gjentok seg.

Så joda, det var noen gullgravere som ble rike, og de historiene ble slått stort opp, men vet du hvem som virkelig ble rike? De som solgte utstyret man trengte for å dra til Klondike for å bli gullgraver i utgangspunktet. Alle de 100.000 som skulle grave gull trengte hakker og spader, og myndighetene slapp ikke folk inn i området med mindre de hadde med seg et års forråd med mat, så det vokste opp små boomtowns som solgte det gullgraverne måtte ha med seg oppover ruta nordover.

Og hvem er hakke- og spade-selgerne i mitt Oslodagner.com-eventyr, jo det er youtuberne som solgte dropshipping og POD-kurs (jeg kjøpte riktignok ingen av disse), og Shopify som solgte meg alt jeg trengte for å mislykkes. jeg klandrer dem ikke altså, men jeg tar med meg lærdommen om at hvis jeg skal bli rik på å hustle noen gang så skal det være gjennom å være den som selger spadene, og ikke den som spar…

(og før du kaster deg rundt og tenker at du kanskje kan bli rik på å hive AI-generert grafikk opp på kaffekopper og gensere gjennom en print-on-demand leverandør; du er for seint på ballen, det finnes allerede en dullion slike drittprodukter der ute allerede)