ANARKI ELLER KAOS

Når vi tenker på anarki, tenker vi på vold og kaos. Vi tenker på karakterer som V for Vendetta og Jokeren. Men anarkisme er faktisk en veldig bred skole av teoretiske og praktiske forpliktelser. Mange tror det handler om å bekjempe regjeringen eller regjeringer generelt, men det er liksom bare et mulig fasett av det. Ting som skoler og utdanning, økonomi, teater, kunst, religion og spiritualitet, seksualitet, lingvistikk, historie, sosiologi, økologi og vårt forhold til miljøet, forsvarspolitikk, marxisme. Alt dette og mer er det mulig å se på gjennom anarkismens linse, og det er derfor, uansett hvor lang denne bloggposten ender med å bli, så vil du finne noen… nei forresten. Du vil finne mange som vil si “hvorfor nevnte du ikke den personen eller den teorien?”

En fyr på internett sa en gang at anarkister er som sjødyr, og anarkisme er som havet. Fisk lever i og beveger seg gjennom vannet i havet, men det finnes mange forskjellige typer fisk, og de har mange forskjellige typer oppførsel. Noen ganger tar til og med andre dyr en dukkert i havet og deler miljø og tankegods med anarkist-fiskene.

En vanlig myte er at anarkister er egoistiske som kun er fokusert på individet. Og noen anarkister ER egoister. Max Sterner sa for eksempel at individet ikke skulle underlegges noen ytre begrensninger, at alle former for styresett, til og med moral og familie, var despotiske. Og for han var det å tenke sånn ekte anarkisme. Men fe fleste anarkister har et mye mer fellesskapsorientert fokus, og anarki som filosofi er i stadig utvikling så mye har endret seg de siste 50 årene, både teoretisk og praktisk.
En påstand som holder vann er at selv om det finnes mange forskjellige typer anarkisme, er det felles temaet, både for hardcore anti-regjeringsfolka og alle andre, å bekjempe makt.

Anarkister, enten gamle eller nye, er forent i sin tro på at makt, der det er mulig, bør elimineres. Det er derfor anarkismen er så bred og mangfoldig. Folk har innsett at det finnes mange forskjellige typer makt, og at makt fungerer på forskjellige måter som ofte overlapper. Anarkismen har fulgt med i timen, og det er nå gjengs forståelse at siden det finnes mange forskjellige typer makt, vil det også være mange forskjellige måter å bekjempe den på. Mangfoldet av makt forklarer også hvorfor forskjellige anarkistgrupper noen ganger bruker svært forskjellige taktikker, og noen ganger til og med er uenige med hverandre om hva som er den beste taktikken. Når vi snakker om taktikk, er én ting som har blitt viktig for mange moderne anarkister praksis. Praksis i anarki betyr å sette teorien ut i live, ikke bare si hva som trengs, men gjøre det som trengs. Det er derfor mange anarkistgrupper fokuserer på direkte handling, protest og demonstrasjon.

Så en anarkistisk tilnærming til et problem kan være:
La oss ikke bare sitte og snakke om hvor bra det ville være å være miljøvennlige. La oss bygge et verksted hvor vi kan begynne å konvertere biler til å kjøre på biodrivstoff.
Eller
La oss ikke bare skrive en artikkel om hvor kjipt det er at kommunale tilbud for ungdom under fattigdomsgrensa legges ned. La oss sette oss okkupere et forlatt hus og bygge vårt eget aktivitetstilbud for unge!

Det kan ikke finnes et skille mellom den revolusjonære prosessen og det revolusjonære målet. Praksis er viktig for mange forskjellige grupper, ikke bare anarkister.
Sarah Ahmed gikk av som professor ved Goldsmith's University på grunn av universitetets manglende vilje til å ta tak i den utbredte seksuelle trakasseringen av studenter. Dette er et eksempel på feministisk praksis. Å starte en YouTube-kanal eller discord-community for å gi bort gratis utdanning når folk ikke har råd til å ta studier i stedet for å jobbe er også et eksempel på praksis. Anarkister har ikke monopol på denne ideen. Som i eksempelet med fiskene i havet må man ikke være en anarkistisk fisk for svømme litt i havet, og gjøre litt for å skape en bedre verden. Hvis du leser moderne anarkistiske forfattere, vil du oppdage at de har et øye for hvordan de kan bygge den forandringen de ønsker å se i verden, og at denne tilnærmingen er både jordnær og ofte lett overførbar til andre enn bare anarkister.

Men, for anarkister er det tydeligvis et fokus på å motstå makt og gjøre mer enn bare å snakke om den. Men hvorfor motstå makt egentlig?

Vel, hva er makt? Jeg nevnte tidligere at det finnes mange forskjellige typer makt. Så hva er det ene temaet makt har til felles? Statsviteren Michael Taylor sier at makt er evnen til å endre omfanget av noens tilgjengelige handlinger, altså å utvide eller begrense noen andres alternativer. Så for eksempel, hvis jeg er regjeringen, kan jeg vedta lover som begrenser alternativene dine, eller jeg kan oppheve lover og utvide alternativene dine. Foreldre utvider eller begrenser alternativene til barna sine. Sjefen din utvider eller begrenser sannsynligvis valgene dine når det gjelder når du har lov til å møte opp på jobb og når du har lov til å dra. Hvis du skader noen eller dreper dem, utøver du makt over valgene deres når det gjelder hvordan de kan bruke kroppen sin. Hvis du begår hatefulle ytringer, begrenser du noens alternativer når det gjelder hvordan de blir sett offentlig og kanskje til og med hvordan de ser seg selv. Alt det her er forskjellige typer makt, og kan direkte endre noens tilgjengelige valg.

OK, nå blir det litt teoretisk, men heng med. Det er et uatskillelig forhold mellom makt og vold. Vold er mye mer enn bare å bli slått i ansiktet. Som med makt finnes det mange forskjellige typer vold. Sosiolog og fredsforsker Johan Galtung sier at vold er den kraften som begrenser folks valgmuligheter eller fjerner noens valgfrihet. Enten det er direkte fysisk vold fra et slag i ansiktet eller den strukturelle volden ved å kjøpe opp livreddende medisin og øke prisen slik at folk ikke har råd til det og dør, er det vold. Vi ser forholdet mellom makt og vold utspille seg i politikken – noen sier at vold ikke har noen plass i politikken, men hvis man ser på den utvidede forståelsen av uttrykket så er faktisk vold over alt i politikken. Hvis du velger å ikke adlyde landets lover, vil du før eller siden bli konfrontert med direkte vold fra politiet og strukturell vold fra straffesystemet. Regjeringer opprettholder sin suverenitet mot invasjon og revolusjon med direkte vold fra militæret. Nasjonale grenser opprettholdes gjennom direkte vold fra arrestasjoner og interneringssentre, og den strukturelle volden fra gjerder og murer.
Økonomisk vekst opprettholdes gjennom kapitalismens strukturelle vold. Rente justeringer og inflasjon har direkte innvirkning på hvordan vi kan leve livene våre. Vold gjennomsyrer politikken fullstendig. Hele poenget med en regjering er å distribuere, administrere, legitimere og opprettholde et monopol på vold. Den franske filosofen Michel Foucault sa at politikk bare er en fortsettelse av krig med andre midler, som jeg egentlig syns er litt fint sagt. Så hvis vold er fjerning av valg, og makt er evnen til å utvide eller begrense noens valg, er vold minst halvparten av all makt. For anarkister er makt ikke voldelig i seg selv, men evnen og muligheten til å påføre deg vold.
Anarkisme kan sees på som den filosofien som motstår vold mest.

Som et forsøk på å runde av kan jeg si at selv om mange anarkister fokuserer på regjeringsmakt fordi det er en av de mest synlige formene for makt i vårt samfunn, så er den ikke den eneste. Du kan finne anarkistisk praksis utøvd over alt. Ofte til og med utøvd av folk som ikke aner noe om anarkisme og syns denslags høres skummelt ut. Det korallrevet i alle naturfilmene er et veldig interessant havmiljø, men det er ikke det eneste stedet du finner fisk. På samme måte er det ikke bare i anarkistiske aktivist miljøet du finner Anarkistisk aktivitet. Så for å avslutte med bildet jeg startet med så er anarkistisk teori er et stort hav, med mange forskjellige ting som lever i det, ikke bare fisk med hanekam og sikkerhetsnåler i øyenbrynet.