hva ser du etter?

 Som alle andre syns jeg at jeg sjøl er skikkelig smart. En av de tingene jeg mener gjør meg smart er at jeg anerkjenner at det finnes innmari mange andre som er smartere enn meg. Faktisk er det sånn at ALLE du møter på din vei er smartere enn deg til NOE. Sug litt på det lille dropset der en stund.

En fyr som har sagt og skrevet en del smart er den italienske forfatteren Umberto Eco. Han blir også kalt en semiotiker, men jeg er ikke smart nok til å vite hva det er for noe. I 1995 skrev han essayet Ur-Fascism hvor han beskriver de 14 kjennetegnene på det han kaller evig fascisme. Han mente at fascisme ikke er en rigid ideologi, men snarere en samling av ulike tendenser som kan dukke opp i ulike former. Her er de 14 tegnene:

1. Kulten av tradisjon – En tro på en eldgammel sannhet som ikke kan utfordres, ofte koblet til mystikk og okkulte elementer.
Her i Norge er vi jo alle barske vikinger, og det kan av og til faktisk være vanskelig å kle seg i klær utsmykket med norrøne runer uten å se ut som en nazi. I nyere USA gjør dette seg synlig som en generell overbevisning om at alt var bedre før, så de må Make America Great Again, uten at noen helt kan sette fingeren på NÅR dette var. Dette gir også fascismen all rett til å angripe alt som ikke beviselig stammer fra riktig tradisjon.

2. Avvisning av modernismen – Fascisme ser på modernitet som dekadent og moralsk forfall. 
Jeg ser kanskje ikke så sterke krefter som kjemper for dette, ennå. Vi kaster oss jo på nye trender enten det er crypto, NFT’er eller AI (sier han med en blogg full av AI-generert kvasikunst).I USA er dette igjen drømmen om å Make Amerika Great Again uten helt å vite når de var på sitt Greateste. Men det er ihvertfall ikke nå!

3. Handlingsdyrkelse fremfor refleksjon – Tanken om at handling er god i seg selv, mens intellektuell debatt og kritisk tenkning anses som svakhet.
Blant unge i Norge kan vi se en beundring av tøffe bøller og rike keegs. Det er kun det ytre som teller, fete biler og store muskler trumfer en forståelse for likeverd og at ting kan være komplekse. I USA er det igjen lett å se denne dyrkelsen  i form av Musks handlekraft til å rive ned det offentlige, uten at det egentlig reflekteres over følgene.
 
4. Uenighet er forræderi – Enhver kritikk av lederne eller ideologien blir sett på som et svik.
I stort sett alle de norske stortingspartiene hører vi om at partipisken svinges, det betyr at internt i partiet er det ikke rom for individuelle avgjørelser. Kanskje ikke akkurat fascisme, men et tegn på totaliarisme hvis det skjer uten unntak. I skrivende stund planlegger USAs president å straffe alle advokater som forsøker å få de mest tvilsomme avgjørelsene hans testet foran en uavhengig dommer.

5. Frykt for forskjeller – En besettelse av homogenitet, ofte uttrykt gjennom rasisme, nasjonalisme og hat mot minoriteter.
Ja, her ser vi vel både Trump og Listhaug skyte oppover på meningsmålingene hver gang de greier å få dagsordenen til å dreie seg om fremmedfrykt.

6. Appell til frustrasjon – Fascisme retter seg mot en befolkning som føler seg sviktet eller ydmyket, og lover å gjenopprette deres verdighet.
Du blir stadig minnet på at du kunne hatt det bedre, fascistene lover at de, od de alene lett kan fikse dette, ofte på bekostning av "de andre".
I USA stemte mange i MAGA-leiren på Trump, selv om sakene han gikk til valg på ville skade dem personlig. De var bare så lei av å ikke føle seg hørt, og dette føltes som en generell Fuck You til alle.

7. Besettelse av en sammensvergelse – Ideologiske fiender fremstilles som en del av en hemmelig plan for å ødelegge samfunnet.
Alle konspirasjonsteoriene på høyresiden skaper et samhold. Coronavaksinen gir autisme, Det demokratiske partiet i USA ofrer menneskebarn for å holde seg unge, og Russland er egentlig ikke problemet. Det finnes mange mennesker som oppriktig mener staten er involvert i sammensvergelser for å skjule dette

8. Fiender fremstilles som både sterke og svake samtidig – Motstandere blir sett på som allmektige, men samtidig dekadente og lettkorrupte.  
Det skjer i nesten alle konflikter, i handelskrigen som nå foregår fremstilles Kina som så store å skumle at vi må ta grep for å overleve. samtidig er alt Kina gjør patetisk og nyttesløst mot vestens overlegne overmakt. Ingen bryr seg om den logiske bristen, for det FØLES riktig.

9. Liv er en kamp – Samfunnet sees på som en evig kamp mellom "oss" og "dem".
Er du en hvit vestlig person blir du hele tiden pepret med forslag om hvor stort problem de brune menneskene er. Uansett om du lener mot høyre eller venstre politisk blir du stadig minnet om hvor tjukke i huet de på den andre siden er. Selv er jeg antirasist, og jeg vet om mennesker som mener jeg er en Quisling mot mitt eget folk på grunn av dette (jeg er dog usikker på om Quisling egentlig er et skjellsord i de miljøene).

10. Elitisme og forakt for de svake – En tro på at noen mennesker er overlegne og at de svake fortjener sin skjebne.
Over hele verden er høyresiden i politikken enige om at folkene som går på trygd er et stort sammfunnsproblem, som koster samfunnet sinnsykt store summer. Men faktum er at prisen for å ha milliardærer er mye større, og at hvis bare alle som er involvert i matvarehandelen i Norge hadde betalt skatten sin så hadde vi hatt penger igjen etter at vi hadde dekket alle trygdeutbetalinger i Norge. Men de rike er “sterke” og fortjener respekt og beundring. Jeg må bare trekke frem det mest ekstreme eksemplet hvor noen har trukket frem bibelsitatet Matteus 26:11, hvor Jesus sier: "For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid." Dette verset kommer i sammenheng med at en kvinne salver Jesus med dyr salve, og disiplene reagerer ved å si at det kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige. Jesus svarer at hennes handling er en forberedelse til hans begravelse og at de fattige alltid vil være der- Dette betyr med andre ord at det SKAL være fattigdom i rike land, så det vil være en synd å jobbe for hardt med å bekjempe det. Jeg er sjokkert, men ikke overrasket…

11. Kulten av helten og dødens skjønnhet – Døden i tjeneste for saken blir glorifisert, og martyrer blir hyllet.
I USA kan du nesten slippe unna med hva som helst hvis du legger til “I’m an Army veteran” Da vil de nærmest alltid bli møtt med “Thank you for your service”. Og ingen husker navnet på politimannen som døde på Capitol Hill etter stormingen av parlamentet i Washington, mens inntrengeren som ble skutt av politiet som forsøkte å forsvare seg selv og de folkevalgte, har egne nettsider som hyller henne som en helgen.
 
12. Machisimo – En forherligelse av maskuline idealer, med forakt for femininitet og ikke-konforme kjønnsroller.
Det er trendy å være “trad wife” nå, altså å være hjemmeværende kone uten selvstendig økonomi. Og gutta skal ha store biler og store muskler. Toxic Masculinity, kanskje lettest eksemplifisert med Andrew Tate handler om alt menn skal ha rett på, på bekostning av kvinnene. At du er så duchebag at du ikke får deg et ligg er noe du har rett til å straffe kvinnene for.
   
13. Selektiv populisme – Folkets vilje anses kun å være representert av den sterke lederen, som taler på vegne av "det sanne folket".
Et vanlig retorisk grep er å påstå at “alle vet jo…” eller “Dette er noe alle mener”, men bare du sier høyt. Å fortelle flertallet at de er i mindretall, og mindretallet at de er et flertall er en avansert tryllekunst, men tydeligvis ikke umulig.
 
14. Ny-språk (Newspeak) – Bruk av en forvrengt og forenklet språkbruk for å hindre kritisk tenkning og manipulere massene.
Problemet er at intelligente mennesker tar forbehold om at det kan finnes aspekter ved en sak de ikke vet, mens de som er inkompetente ofte uttaler seg bastant og med en absolutt sikkerhet. Dette fører til at i en interessekonflikt vil den ene siden komme med kompliserte forklaringer uten helt klare slutninger, mens den andre siden kort forklarer at “Det er jo bare å…”. Og når det høres enkelt nok ut så går vi for den.
I tillegg har vi politikere som ikke vil bruke negativt ladete ord, så vi må ta i bruk ny-ord. Vi har for eksempel ikke fattige i Norge, for det er et vondt og ekkelt ord, så de er under fattigdomsgrensen, er forfordelt, er underpriviligerte eller opplever knapphet.
Et annet eksempel er ren rasisme som fordekkes som bekymring for kvinners velferd, for hvem kan vel være mot kvinners rettigheter, og argumentet er at brune mennesker ikke respekterer kvinner. Eller som en bekymring for de kristne verdier, for hvem kan unngå å være islamofob når barnetroen din trues (selv om oppmøtetallene i norske kirker stadig synker lavere). Eller bekymring for kriminalitet, hvordan kan du forsvare de brune som begår småkriminalitet på daglig basis? Detaljer som at denne kriminaliteten skyldes fattigdom og ikke farge, blir for nyansert. Og å snakke om hvorfor vi har et samfunn hvor ansiktsfarge har direkte innvirkning på lønna di blir ihvertfall for komplisert til å rope fra en megafon.

Det var alle fjorten. Når befolkningen roper bekymret at samfunnet beveger seg mot fascisme vil ofte de som har noe å tjene på denne utviklingen påpeke et av feltene over som ikke stemmer.
Og her er det derfor viktig å lese hele teksten til Eco, han påpeker nemlig at alle disse er symptomer, men ikke alle fjorten må være der, hvert og et av disse punktene er et kraftig rødt flagg, og jo flere du ser jo viktigere er det å kjempe i mot.

Les hele teksten gratis her. Ja sideoppdelingen er litt rar, men bare se på sidetalene nederst så går de kjapt å lese hele greia

Hva kan vi gjøre da? Jeg foreslår du melder deg inn i et politisk parti du føler jobber aktivt for å bekjempe denne utviklingen, her er en liste over stortingspartiene frem til valget 2025  

I tillegg finnes lokale partier som ofte kan være fullgode alternativer, sjekk infoen på din kommunes nettsider for å få full oversikt.

Et godt tiltak er å sjekke hvordan du kan støtte arbeidet til Antifascistisk Aksjon https://antifa.tk/

Og du kan definitivt lære en ting eller to ved å følge podcasten Til Barrikadene
RSS-feed
Spotify
Apple